Egeninteressens problem

1. Profittsøken som religiøst kall

2. Eksterne og interne relasjoner

3. Handelens og markedets frigjørende og siviliserende kraft

4. Egeninteresse er ikke lik egoisme

5. Konsekvenser, nyttetikk og utilitarisme

6. Rettferdighet som rimelighet

7. Markedet som et underordnet middel

8. Politikk - statlige reguleringer

9. Bedriftens samfunnsansvar

Multinasjonale selskaper

Multinasjonale selskaper har kontroll over produksjon av varer eller tjenester i mer enn ett land. Direkte utenlandsinvesteringer DUI vil derfor si utenlandsinvesteringer hvor investoren i multinasjonale selskaper har en form for kontroll over investeringen.
Vanlige utenlandsinvesteringer kan være investeringer i eiendom, obligasjoner eller mindre aksjeposter, men her har ikke selskapet direkte kontroll over investeringen.

Multinasjonale selskaper er som regel eid, etablert og regisrtert i sin hjemnasjon, med hovedkontoret i dette landet. Disse selskapene opererer i mer enn ett land, hvor de har datterselskaper i utlandet, i vertsnasjoner hvor de investerer penger.

Første gang et selskap gjør en DUI i utlandet gjør den et nasjonalt selskap om til et multinasjonalt selskap. Dersom det ikke er første gang derimot, ekspanderer det eksisterende multinasjonale selskapet.

DUI er hovedsaklig motivert at markedet og ressurser.
Vertikal DUI er rettet mot ressurser og hensikten er at den skal bidre i selskapets verdikjede.
Horisontal DUI vil si at den er rettet mot markedet som er på samme nivå i verdikjeden som morselskapet.

Selskaper som ikke anerkjenner noe land som sitt hjemland, blir omtalt som transnasjonale selskaper, hvor selskapet overskrider nasjonalstaten(e).

OLI-paradigme

For at et selskap skal etablere seg i en vertsnasjon må selskapet ha ulike fortrinn som gjør at det lønner seg for dem å etablere seg der. Tre faktorer spiller inn, eierskap (ownership), lokalisering og internalisering.

Eierskapsfortrinn?
Hvis Nei = ikke prøv deg på internasjonal aktivitet
Hvis Ja = Hva er bedriftens Lokaliseringsfortrinn?

Lokaliseringsfortrinn?
Hvis Nei = Hold produksjon i hjemlandet og eksporter til utlandet
Hvis Ja = Hva er bedriftens Internaliseringsfortrinn?

Internaliseringsfortrinn?
Hvis Nei = Lisensiering
Hvis Ja = DUI - MNS



Eierskapsfortrinn:
For å kunne konkurrerer med lokale bedrifter må det multinasjonale selskapet ha ulike eierskapsfortrinn som gjør dem bedre.
Lokale fortrinn er knyttet til politikk, geografi, økonomi og kultur.

Eierskapsfotrinnene til multinasjonale selskaper  er f.eks teknologi, patenter, kompetanse, kapabilitet og kunnskap, men også omdømme ledelsesevner, tilgang til kapital og marked. Fortrinn kan også være erfaringer med å drive virksomheten i et annet land, ved at de har tillegnet seg evner til å organisere og kontrollere globale verdikjeder.

Lokaliseringsfortrinn:
Er det lett å drive virksomheten i landet du ønsker å starte opp i? Ressurser, faktor kost, markedet, kunnskap, kompetanse, strategiske forhold, lovverk.

Internaliseringsfortrinn:
Transaksjonskortnader - kostnader knyttet til å forhandle, overvåke og opprettholde en kontrakt.






Hva er globalisering?
- En økonomisk, politisk og kulturell integrasjon over hele verden, dvs at mange land konvergerer, som vil si at de blir likere.




Hva fører til globalisering?
- Økonomisk paradigmeskifte.
- Spredning av internasjonale styringsmodeller og reguleringer
- Spredning av finans og kapital
- Spredning av IKT
Sosiale og kulturelle tilnærminger




Kappløpet mot bunnen


Kappløpet mot toppen

Utviklingen av de 3 industrielle revolusjoner

De 3 industrielle revolusjoner og hvorfor de kom

Hva er en industriell revolusjon?

I følge Joseph Schumpeter kan en industriell revolusjon forklares som et tekno-økonomisk paradigmeskifte. En industriell revolusjon henger sammen med en radikal innovasjon som skaper en endring i det industrielle samfunnet.

Den 1. industrielle revolusjon: Bruken av dampmaskin førte med seg flere nye innovasjoner.
Den 2. industrielle revolusjon:

Det førindustrielle samfunnet

Jordbruksmarked og paternalisme.
Innføringen av Parlamentarismen i 1688 ga mer makt til adelen og de rike i Storbritannia, og mindre til Kongen. Før den 1 industrielle revolusjonen skjedde det en endring i måten storbønder drev jordbruket sitt på, ved at de i stedet for å produsere en rekke forskjellige varer til eget forbruk, begynte å spesialisere seg på store mengder av enkelte varer de kunne selge i stedet.

Det hadde tidligere vært "eierløse" områder som småbønder brukte som beitemarker for sine husdyr, men som storbøndene nå gjerdet inn for å sikre seg områdene til eget forbruk. Det ble umulig for vanlige småfolk å overleve på jordbruk og smådrift og mange ble tvunget til å finne alternative måter å tjene penger på. Mange valgte å reise inn til byene og bli lønssarbeidere, og det ble etterhvert stor tilgang på billig arbeidskraft i byene.

Den 1. industrielle revolusjon (1770 - 1830)

Den første industrielle revolusjonen var ledet av Storbritannia. Flere faktorer førte til at det skjedde akkurat der, akkurat da. Det skjedde som sagt en overgang fra jordbrukssamfunn til industrisamfunn hvor mange flyttet fra gårder på landbyga, inn til byer for å jobbe. Det var derfor stor tilgang på billig arbeidskraft. Dette førte til innføringen av den nye underklassen arbeiderklassen - lønnsarbeidere. Det var vanlig at eieren av fabrikken også var lederen for fabrikkene.

Storbritannia er en øy, som i løpet av 1700-tallet begynte å gå tom for brennstoff - altså trær de kunne brenne. De oppdaget at de hadde tilgang til store mengder kull, men fikk problemer med at gruvene de gravde ut fyltes opp med vann. Det var lite effektivt å bruke menneske eller dyrekraft for å pumpe ut dette vannet og dampmaskinen ble derfor introdusert for å pumpe ut vann av kullgruvene.

Handel og etterspørselen etter billige varer hadde gradvis økt siden 1500-tallet og handelsmennene etablerte derfor spesialiserte fabrikker for å kunne produsere egne varer til en billigere penge, for å oppfylle etterspørselen. 

Dette var hele essensen med den 1. industrielle revolusjonen - å kunne produsere mer varer enn før, til en billigere penge. Det var et voksende marked, og ved å produsere billigere varer kunne markedet vokse seg enda større. Markedet ble styrt av en "usynlig hånd".

Det var tøffe arbeidskår på fabrikkene og arbeiderne ble nærmest behandlet som maskiner, hvor arbeidsoppgavene med mekanisert for at de skulle arbeide mest mulig effektivt. Fabrikken førte også med seg mye forurensing og elendige arbeidsvilkår. Kapitalisme tok over hvor kapitaleierne styrte lønnsarbeiderne, og selv fikk profitten. Bedriftene i denne perioden var allikevel ikke store, og var relativt flate med liten ledelse.

Det ble behov for bedre måter å frakte varer på i denne perioden, og utviklingen av jernbanen på begynnelsen av 1800-tallet gjorde frakt av varer mye enklere.

Den 2. industrielle revolusjon (1870 -1930)

I løpet av den 1. industrielle revolusjonen i Storbritannia var det sterk proteksjonisme som beskyttet handelen i Storbritannia og førte til at Storbritannia ledet an revolusjonen. Revolusjonen i Storbritannia hadde ført til en sterk økonomisk vekst, og dette ønsket andre land å bli med på også. Tyskland, Frankrike og USA var blant landene i spissen av 2. industrielle revolusjonen.

Under den 2. industrielle revolusjonen var det nemlig ikke kun ett land som opplevde revolusjonen som under den første. Større bedrifter (big business) ble bygget opp i USA denne perioden, og ny teknologi som elektrisitet, stål og bilen ble oppfunnet. I likhet med den 1. industrielle revolusjonen ble produkter produsert for forbrukermarkedet også her.

Mens det under den 1. industrielle revolusjonen var mer vanlig med spesialiserte små bedrifter, ble helintegrerte bedrifter den store endringen i den 2. industrielle revolusjon. Mange små bedrifter slo seg sammen til en stor bedrift (horisontal integrasjon), og mange begynte å produsere alle varene de selv trengte i produksjonen av det ferdige produktet (vertikal integrasjon).

USA fikk et økonomisk fortrinn over Europa under den 2. industrielle revolusjonen pga første verdenskrig. 

Henry Ford etablerte bilselskapet Ford, og kom med T-Forden i 1908. Bilen ble etterhvert masseprodusert, med veldig lave enhetskostnader, men var så dyr at de ansatte ikke selv hadde råd til å kjøpe den. Det var tøffe arbeidsforhold i fabrikkene, og for at de ansatte skulle fortsette å arbeide for Ford, måtte Ford øke lønningene. På grunn av de lave produksjonskostnadene på T-Forden, kunne lønnsøkningen gjennomføres, og de ansattes kjøpekraft økte betraktelig, og etterhvert fikk også lønnsarbeiderne råd til å kjøpe biler selv.

Et av målene til storbedriftene var oligopolisk konkurranse, som vil si at det var få bedrifter som konkurrererte med de samme varene på markedet. På denne måten kunne de ta høyere priser for varene. I bilbransjen var det Ford, General Motors og Chrysler som dominerte det amerikanske markedet på begynnelsen av 1900-tallet.

Under den 1. industrielle revolusjon ble det sagt at markedet ble styrt av en "usynlig hånd" (uttrykk hentet fra Adam Smith på 1600-tallet), men dette endret seg i løpet av den 2. industrielle hvor "den synlige hånd" tok kontrollen (uttrykk definert av Alfred D. Chandler jr.). Det var ikke lenger eieren av bedriftene som styrte driften, men ledere. Det ble en lederdominert kapitalisme i USA.

Den 3. industrielle revolusjon (1970 - ??)

Aksjeselskapet

Hvordan har aksjeselskapet utviklet seg frem til i dag?

Dagens aksjeselskap er noe ganske annerledes fra de første selskapene som ble dannet mange århundrer tilbake i tid. I dag er aksjeselskapet et selskap hvor eierne har betalt inn aksjekapital fordelt på antall aksjer de eier i selskapet. Aksjeselskapet fungerer som en juridisk person, mens aksjeeierne ikke har personlig ansvar for selskapets gjeld ut over den kapitalen de har skutt inn.

Øverst i selskapet sitter en generalforsamling, hvor alle aksjonærene har stemmerett med vekt ut ifra hvor mange aksjer de eier. Aksjeselskapets styre velges av generalforsamlingen.

Det moderne Aksjeselskapet, med begrenset ansvar, ble til i Storbritannia i 1862, da "the Companies Act" ble innført.  Før dette var det vanlig at aksjeeierne var ansvarlige for selskapets gjeld, som betydde at kreditorer kunne kreve at aksjeeierne gjorde opp for seg dersom selskapet gikk dårlig.

Loven ble innført som et resultat at flere hundre års økonomisk vekst og bedriftens viktige plas i samfunnet. Det var nødvendig å anerkjenne bedriften som selvstendig aktør gjennom å tillate frie kjøp og salg av aksjer. Innføringen av begrenset ansvar var allikevel sett på som veldig radikalt og mange var skeptiske. Dette betydde en brytning fra pivilegiasamfunnet, hvor adelen hadde gitt spesielle tillatelser og monopoler til utvalgte grupper, for å drive med handel.

Middelalderen Italia og nord-europa

På 1100-tallet ble "Compagnia" til i Italia. Selskaper der eierne var ansvarlige for selskapet. Italienerne oppfant også bankvesenet og regnskapsføring med dobbel bokføring, og la med det grunnlaget for at man kunne finansiere handelsselskaper som handlet internasjonalt.

I nord-europa begynte de også å danne selskaper gjennom laug. Et laug vil si en sammenslutning av kjøpmenn eller håndverkere. Laugvesenet ble til for å beskytte sine medlemmers interesser for å drive med spesielle håndverk. Det var ofte monopoler knyttet til laugene. Lauget bestemte hvem som skulle tas opp som læresvenn og bestemte hvordan progresjonen gikk derfra frem til mesterbrev. Disse laugene ble mot slutten av 1700-tallet kritisert mot å drive med proteksjonisme som hindret innovasjon og teknisk utvikling. Etterhvert fikk staten sterkere makt enn laugene, og etter den franske revolusjonen på slutten av 1700-tallet, ble de fleste laugene rundt om i Europa oppløst.

The British East India Company

VOC

På begynnelsen av 1600-tallet ble begynte koloniselskaper i England og Nederland å ta form. Vereenigde Oost-Indische Compagnie (VOC) i Nederland ble dannet i 1602 og The British East India Company (EIC) i England i 1600.


Disse selskapene kunne minne om dagens selskaper i den forstand at aksjer ble omsatt, som igjen ga utbytte, men eierne hadde ubegrenset ansvar. Selskapene ble etablert med kongelig tillatelse til å gjøre dette, og med monopoler på områdene de reiste til. Rike aristokrater og handelsmenn eide aksjene, mens regjeringen ikke direkte eide noe. Etterhvert ble disse handelsflåtene nærmest som statsetater å regne, med egne private armeer og militær makt.

Mange var skeptiske til manglende ansvarlighet hos flere selskaper og det finnes flere eksempler på selskaper som fungerte som aksjeselskaper, men hvor aksjeeierne var personlig ansvarlige for aksjekapitalen og gjelden til selskapet. På 1710-tallet var flere spekulasjonsbobler som sprakk, hvor hundrevis av investorer mistet pengene sine.

The Mississippi Bubble

John Law

The Banque Générale Privée (General Private Bank)  ble grunnlagt i Frankrike i 1716 av Skotten John Law. Bruken av papirpenger ble utviklet her for å erstatte mynter. Han kjøpte The Mississippi Company i 1717 for å hjelpe den franske kolonien i Lousisiana. Han gjorde dette selskapet om til et aksjeseslskap og gjorde seg selv til leder av selskapet. Hans bank ble etterhver Banque Royale, som vil si at den var godkjent av Kongen av Frankrike. Etterhver fikk Law monopol for handel både i Vest og Øst Indiske områder, Nord Amerika, og Kina, men på samme tid begynte banken hans å gi ut mer papirpenger enn det de hadde tilgjengelig i mynter. Dette førte til inflasjon i det franske markedet og halvering av pengeverdien.


The Mississippi Bubble skjedde fordi Law overdrev om velstanden i Lousiana voldsomt. Dette førte til spekulasjon i aksjemarkedet for selskapet i 1719. I 1720 ble The Mississippi Company og Bank Royale ett selskap for å tiltrekke seg mer kapital. Etterhvert måtte desverre Franske myndigheter innrømme at mengden papirpenger som hadde blitt delt ut var kun 1/5 enn den faktiske mengden av gull banken inneholdt.

The Bubble Crash

Dette førte til at boblen sprakk i 1720. Aksjekursene hadde steget i lang tid før de nå falt som steiner og ble verdiløse. Folkemengder forsøkte febrilsk å bytte sine papirpenger tilbake til mynter for ikke å tape pengene, og til slutt måtte banken nekte utbetalinger av papirpenger. John Law ble avsatt fra sin posisjon og rømte til slutt ut av landet.

The South Sea Company Bubble

The Bubble crash

Dette selskapet ble etablert i Storbritannia i 1711 av Edward Harley og John Blunt. Det var et aksjeselskap som skulle begrense nasjonal gjeld, som på denne tiden var på hele £9,000,000, uten noen mulighet for å nedbetale den.

Selskapet ble innvilget monopol på handel med Sør-Amerika i en periode hvor Storbritannia var i krig mot Spania, som på denne tiden kontrollerte Sør-Amerika. På grunn av denne konflikten var det lite sannsynlig at handelen mellom The South Sea Company of Sør-Amerika ville finne sted og de klarte heller aldri å oppnå betydelig profitt av monopolet.

Aksjeverdien steg frem til 1720, hvor den kollapset til orginal pris. I løpet av et år hadde verdien på aksjene steget fra £100 til £1,000, hvor mange begynte å selge aksjene of verdien sank tilbake til £100. Dette førte til at mange gikk konkurs ettersom at de hadde lånt penger til å kjøpe aksjer. Folk hadde blitt oppfordret til å kjøpe aksjer i påvente om økende rikdom som følge av handelen med Sør-Amerika, selv om de visste at det var liten sannsynlighet for at dette vil skje. Den eneste handelen som var tillatt av Spanjolene var slavehandel, men selskapet klarte aldri å gjøre handelen lønnsom.

The Bubble Act ble innført av The South Sea Company i 1720, før kollapsen, og gikk ut på aksjeselskaper skulle forbys hvis de ikke hadde kongelige tillatelser. Denne lovendringen ble innført for å begrense konkurransen mellom investorene, ettersom at mange nye selskaper begynte å ta form.