Aksjeselskapet

Hvordan har aksjeselskapet utviklet seg frem til i dag?

Dagens aksjeselskap er noe ganske annerledes fra de første selskapene som ble dannet mange århundrer tilbake i tid. I dag er aksjeselskapet et selskap hvor eierne har betalt inn aksjekapital fordelt på antall aksjer de eier i selskapet. Aksjeselskapet fungerer som en juridisk person, mens aksjeeierne ikke har personlig ansvar for selskapets gjeld ut over den kapitalen de har skutt inn.

Øverst i selskapet sitter en generalforsamling, hvor alle aksjonærene har stemmerett med vekt ut ifra hvor mange aksjer de eier. Aksjeselskapets styre velges av generalforsamlingen.

Det moderne Aksjeselskapet, med begrenset ansvar, ble til i Storbritannia i 1862, da "the Companies Act" ble innført.  Før dette var det vanlig at aksjeeierne var ansvarlige for selskapets gjeld, som betydde at kreditorer kunne kreve at aksjeeierne gjorde opp for seg dersom selskapet gikk dårlig.

Loven ble innført som et resultat at flere hundre års økonomisk vekst og bedriftens viktige plas i samfunnet. Det var nødvendig å anerkjenne bedriften som selvstendig aktør gjennom å tillate frie kjøp og salg av aksjer. Innføringen av begrenset ansvar var allikevel sett på som veldig radikalt og mange var skeptiske. Dette betydde en brytning fra pivilegiasamfunnet, hvor adelen hadde gitt spesielle tillatelser og monopoler til utvalgte grupper, for å drive med handel.

Middelalderen Italia og nord-europa

På 1100-tallet ble "Compagnia" til i Italia. Selskaper der eierne var ansvarlige for selskapet. Italienerne oppfant også bankvesenet og regnskapsføring med dobbel bokføring, og la med det grunnlaget for at man kunne finansiere handelsselskaper som handlet internasjonalt.

I nord-europa begynte de også å danne selskaper gjennom laug. Et laug vil si en sammenslutning av kjøpmenn eller håndverkere. Laugvesenet ble til for å beskytte sine medlemmers interesser for å drive med spesielle håndverk. Det var ofte monopoler knyttet til laugene. Lauget bestemte hvem som skulle tas opp som læresvenn og bestemte hvordan progresjonen gikk derfra frem til mesterbrev. Disse laugene ble mot slutten av 1700-tallet kritisert mot å drive med proteksjonisme som hindret innovasjon og teknisk utvikling. Etterhvert fikk staten sterkere makt enn laugene, og etter den franske revolusjonen på slutten av 1700-tallet, ble de fleste laugene rundt om i Europa oppløst.

The British East India Company

VOC

På begynnelsen av 1600-tallet ble begynte koloniselskaper i England og Nederland å ta form. Vereenigde Oost-Indische Compagnie (VOC) i Nederland ble dannet i 1602 og The British East India Company (EIC) i England i 1600.


Disse selskapene kunne minne om dagens selskaper i den forstand at aksjer ble omsatt, som igjen ga utbytte, men eierne hadde ubegrenset ansvar. Selskapene ble etablert med kongelig tillatelse til å gjøre dette, og med monopoler på områdene de reiste til. Rike aristokrater og handelsmenn eide aksjene, mens regjeringen ikke direkte eide noe. Etterhvert ble disse handelsflåtene nærmest som statsetater å regne, med egne private armeer og militær makt.

Mange var skeptiske til manglende ansvarlighet hos flere selskaper og det finnes flere eksempler på selskaper som fungerte som aksjeselskaper, men hvor aksjeeierne var personlig ansvarlige for aksjekapitalen og gjelden til selskapet. På 1710-tallet var flere spekulasjonsbobler som sprakk, hvor hundrevis av investorer mistet pengene sine.

The Mississippi Bubble

John Law

The Banque Générale Privée (General Private Bank)  ble grunnlagt i Frankrike i 1716 av Skotten John Law. Bruken av papirpenger ble utviklet her for å erstatte mynter. Han kjøpte The Mississippi Company i 1717 for å hjelpe den franske kolonien i Lousisiana. Han gjorde dette selskapet om til et aksjeseslskap og gjorde seg selv til leder av selskapet. Hans bank ble etterhver Banque Royale, som vil si at den var godkjent av Kongen av Frankrike. Etterhver fikk Law monopol for handel både i Vest og Øst Indiske områder, Nord Amerika, og Kina, men på samme tid begynte banken hans å gi ut mer papirpenger enn det de hadde tilgjengelig i mynter. Dette førte til inflasjon i det franske markedet og halvering av pengeverdien.


The Mississippi Bubble skjedde fordi Law overdrev om velstanden i Lousiana voldsomt. Dette førte til spekulasjon i aksjemarkedet for selskapet i 1719. I 1720 ble The Mississippi Company og Bank Royale ett selskap for å tiltrekke seg mer kapital. Etterhvert måtte desverre Franske myndigheter innrømme at mengden papirpenger som hadde blitt delt ut var kun 1/5 enn den faktiske mengden av gull banken inneholdt.

The Bubble Crash

Dette førte til at boblen sprakk i 1720. Aksjekursene hadde steget i lang tid før de nå falt som steiner og ble verdiløse. Folkemengder forsøkte febrilsk å bytte sine papirpenger tilbake til mynter for ikke å tape pengene, og til slutt måtte banken nekte utbetalinger av papirpenger. John Law ble avsatt fra sin posisjon og rømte til slutt ut av landet.

The South Sea Company Bubble

The Bubble crash

Dette selskapet ble etablert i Storbritannia i 1711 av Edward Harley og John Blunt. Det var et aksjeselskap som skulle begrense nasjonal gjeld, som på denne tiden var på hele £9,000,000, uten noen mulighet for å nedbetale den.

Selskapet ble innvilget monopol på handel med Sør-Amerika i en periode hvor Storbritannia var i krig mot Spania, som på denne tiden kontrollerte Sør-Amerika. På grunn av denne konflikten var det lite sannsynlig at handelen mellom The South Sea Company of Sør-Amerika ville finne sted og de klarte heller aldri å oppnå betydelig profitt av monopolet.

Aksjeverdien steg frem til 1720, hvor den kollapset til orginal pris. I løpet av et år hadde verdien på aksjene steget fra £100 til £1,000, hvor mange begynte å selge aksjene of verdien sank tilbake til £100. Dette førte til at mange gikk konkurs ettersom at de hadde lånt penger til å kjøpe aksjer. Folk hadde blitt oppfordret til å kjøpe aksjer i påvente om økende rikdom som følge av handelen med Sør-Amerika, selv om de visste at det var liten sannsynlighet for at dette vil skje. Den eneste handelen som var tillatt av Spanjolene var slavehandel, men selskapet klarte aldri å gjøre handelen lønnsom.

The Bubble Act ble innført av The South Sea Company i 1720, før kollapsen, og gikk ut på aksjeselskaper skulle forbys hvis de ikke hadde kongelige tillatelser. Denne lovendringen ble innført for å begrense konkurransen mellom investorene, ettersom at mange nye selskaper begynte å ta form.