Utviklingen av de 3 industrielle revolusjoner

De 3 industrielle revolusjoner og hvorfor de kom

Hva er en industriell revolusjon?

I følge Joseph Schumpeter kan en industriell revolusjon forklares som et tekno-økonomisk paradigmeskifte. En industriell revolusjon henger sammen med en radikal innovasjon som skaper en endring i det industrielle samfunnet.

Den 1. industrielle revolusjon: Bruken av dampmaskin førte med seg flere nye innovasjoner.
Den 2. industrielle revolusjon:

Det førindustrielle samfunnet

Jordbruksmarked og paternalisme.
Innføringen av Parlamentarismen i 1688 ga mer makt til adelen og de rike i Storbritannia, og mindre til Kongen. Før den 1 industrielle revolusjonen skjedde det en endring i måten storbønder drev jordbruket sitt på, ved at de i stedet for å produsere en rekke forskjellige varer til eget forbruk, begynte å spesialisere seg på store mengder av enkelte varer de kunne selge i stedet.

Det hadde tidligere vært "eierløse" områder som småbønder brukte som beitemarker for sine husdyr, men som storbøndene nå gjerdet inn for å sikre seg områdene til eget forbruk. Det ble umulig for vanlige småfolk å overleve på jordbruk og smådrift og mange ble tvunget til å finne alternative måter å tjene penger på. Mange valgte å reise inn til byene og bli lønssarbeidere, og det ble etterhvert stor tilgang på billig arbeidskraft i byene.

Den 1. industrielle revolusjon (1770 - 1830)

Den første industrielle revolusjonen var ledet av Storbritannia. Flere faktorer førte til at det skjedde akkurat der, akkurat da. Det skjedde som sagt en overgang fra jordbrukssamfunn til industrisamfunn hvor mange flyttet fra gårder på landbyga, inn til byer for å jobbe. Det var derfor stor tilgang på billig arbeidskraft. Dette førte til innføringen av den nye underklassen arbeiderklassen - lønnsarbeidere. Det var vanlig at eieren av fabrikken også var lederen for fabrikkene.

Storbritannia er en øy, som i løpet av 1700-tallet begynte å gå tom for brennstoff - altså trær de kunne brenne. De oppdaget at de hadde tilgang til store mengder kull, men fikk problemer med at gruvene de gravde ut fyltes opp med vann. Det var lite effektivt å bruke menneske eller dyrekraft for å pumpe ut dette vannet og dampmaskinen ble derfor introdusert for å pumpe ut vann av kullgruvene.

Handel og etterspørselen etter billige varer hadde gradvis økt siden 1500-tallet og handelsmennene etablerte derfor spesialiserte fabrikker for å kunne produsere egne varer til en billigere penge, for å oppfylle etterspørselen. 

Dette var hele essensen med den 1. industrielle revolusjonen - å kunne produsere mer varer enn før, til en billigere penge. Det var et voksende marked, og ved å produsere billigere varer kunne markedet vokse seg enda større. Markedet ble styrt av en "usynlig hånd".

Det var tøffe arbeidskår på fabrikkene og arbeiderne ble nærmest behandlet som maskiner, hvor arbeidsoppgavene med mekanisert for at de skulle arbeide mest mulig effektivt. Fabrikken førte også med seg mye forurensing og elendige arbeidsvilkår. Kapitalisme tok over hvor kapitaleierne styrte lønnsarbeiderne, og selv fikk profitten. Bedriftene i denne perioden var allikevel ikke store, og var relativt flate med liten ledelse.

Det ble behov for bedre måter å frakte varer på i denne perioden, og utviklingen av jernbanen på begynnelsen av 1800-tallet gjorde frakt av varer mye enklere.

Den 2. industrielle revolusjon (1870 -1930)

I løpet av den 1. industrielle revolusjonen i Storbritannia var det sterk proteksjonisme som beskyttet handelen i Storbritannia og førte til at Storbritannia ledet an revolusjonen. Revolusjonen i Storbritannia hadde ført til en sterk økonomisk vekst, og dette ønsket andre land å bli med på også. Tyskland, Frankrike og USA var blant landene i spissen av 2. industrielle revolusjonen.

Under den 2. industrielle revolusjonen var det nemlig ikke kun ett land som opplevde revolusjonen som under den første. Større bedrifter (big business) ble bygget opp i USA denne perioden, og ny teknologi som elektrisitet, stål og bilen ble oppfunnet. I likhet med den 1. industrielle revolusjonen ble produkter produsert for forbrukermarkedet også her.

Mens det under den 1. industrielle revolusjonen var mer vanlig med spesialiserte små bedrifter, ble helintegrerte bedrifter den store endringen i den 2. industrielle revolusjon. Mange små bedrifter slo seg sammen til en stor bedrift (horisontal integrasjon), og mange begynte å produsere alle varene de selv trengte i produksjonen av det ferdige produktet (vertikal integrasjon).

USA fikk et økonomisk fortrinn over Europa under den 2. industrielle revolusjonen pga første verdenskrig. 

Henry Ford etablerte bilselskapet Ford, og kom med T-Forden i 1908. Bilen ble etterhvert masseprodusert, med veldig lave enhetskostnader, men var så dyr at de ansatte ikke selv hadde råd til å kjøpe den. Det var tøffe arbeidsforhold i fabrikkene, og for at de ansatte skulle fortsette å arbeide for Ford, måtte Ford øke lønningene. På grunn av de lave produksjonskostnadene på T-Forden, kunne lønnsøkningen gjennomføres, og de ansattes kjøpekraft økte betraktelig, og etterhvert fikk også lønnsarbeiderne råd til å kjøpe biler selv.

Et av målene til storbedriftene var oligopolisk konkurranse, som vil si at det var få bedrifter som konkurrererte med de samme varene på markedet. På denne måten kunne de ta høyere priser for varene. I bilbransjen var det Ford, General Motors og Chrysler som dominerte det amerikanske markedet på begynnelsen av 1900-tallet.

Under den 1. industrielle revolusjon ble det sagt at markedet ble styrt av en "usynlig hånd" (uttrykk hentet fra Adam Smith på 1600-tallet), men dette endret seg i løpet av den 2. industrielle hvor "den synlige hånd" tok kontrollen (uttrykk definert av Alfred D. Chandler jr.). Det var ikke lenger eieren av bedriftene som styrte driften, men ledere. Det ble en lederdominert kapitalisme i USA.

Den 3. industrielle revolusjon (1970 - ??)